Genene
Vi er alle et produkt av genene våre, og dem er det jo lite å gjøre med. Eller – er det egentlig det? Vi har masse gener som slås av og på etter som hvilke stimuli vi møter som foster og som barn, ja, til og med som voksen. Det betyr at helseutfallet ikke er gitt, selv om vi er født med et spesifikt sett gener. En mor som spiser sunt i svangerskapet, og som sørger for god og næringsrik mat til barnet i tiden og årene etter fødselen, vil kunne påvirke barnets helse langt inn i fremtiden. Hvilke faktorer er spesielt viktige for barna?
Vekst og vedlikehold
Barnet har hatt en formidabel vekst i mors liv, og denne vekstspurten fortsetter til barnet er et par år gammelt. Deretter følger en roligere tid, før barnet igjen vokser raskt i puberteten. Nytt vev skal bygges og mer blod skal lages samtidig som det allerede eksisterende vevet skal vedlikeholdes. Denne prosessen, med bygging og kontinuerlig vedlikehold, krever masse energi og ikke minst de riktige byggesteinene. Dette er for eksempel:
Protein – fra magert kjøtt, ren fisk, egg, magre meierivarer, bønner, linser og grove kornvarer. Protein trengs i hver eneste celle.
Mykt fett – fra nøtter, frø, avokado, oliven, planteoljer og myke margariner. Mykt fett trengs i hjernen, det inngår i alle celler, og det er kompakt energi for små barnemager.
Kalsium – fra ost, yoghurt, melk, brokkoli, mandler, grove kornvarer. Kalsium trengs for et sterkt skjelett.
Humør og samspill
Sultne barn har kort lunte og fungerer dårlig i gruppesituasjoner, enten det er i barnehagen eller på skolen. Regelmessige måltider, gjerne hver tredje time i våkentiden, er viktig for å gi barnet et jevnt, godt humør. Dette reflekteres jo i hvordan vi som er omkring barnet, møter det – et barn som er glad og fornøyd, møter mange flere smil og positive tilbakemeldinger enn et som er surt og grettent. Og dette påvirker selvbildet til barnet.
Innlæring
Hva slags mat du serverer barnet kan påvirke evnen til innlæring. Omega-3 er en type fett som har vist seg spesielt viktig for å optimalisere forholdene inni barnets hjerne, slik at læring kan finne sted. Omega-3 finner du i fet fisk (laks, sild, makrell, ørret, tunfisk), men også i valnøtter og linfrø. Server gjerne et eple og noen valnøtter som et mellommåltid i løpet av dagen – smart mat!
Energi til bevegelse
En viktig del av barnas læring foregår mens det er i bevegelse. Å utforske nærmiljøet, å få testet kroppen sin gjennom klatring, krabbing, hopping og løping, gir kroppsbeherskelse og en god energiomsetning. Barna trenger nok energi til å orke å være i bevegelse. Dette kan dreie seg om:
Karbohydrater – fra rotgrønnsaker, frukt og bær, og fra grove kornvarer. Karbohydrater er cellenes foretrukne energikilde, helst fra en fiberrik matvare, det sikrer jevn energitilførsel.
Jern – fra rent kjøtt, lever, belgvekster, grove kornvarer. Jern må til for å frakte oksygen til alle cellene. Uten jern blir barnet slapt og orker ikke fysiske utskeielser.
Matglede
Oppi det hele er det viktig å bevare gleden over maten! Mat er så visst mer enn bare næringsstoff. Den er en kilde til nytelse, til samspill, til familietradisjoner, til samhørighet og glede. Med en trygg basis i et sunt og variert hverdagskosthold, er det heller ingen grunn til å være redd for litt kaker eller brus av og til. Matglede – og å være glad i den sunne maten – er kanskje det beste navigasjonsverktøyet du kan overføre til barnet ditt, i en matlig fremtid med stadig større helseutfordringer.
