• 1880-årene

  I 1880-årene fikk fattige norske skolebarn tilgang på varm mat på skolen. Det var ’Komiteen for fattige skolebørns bespisning’, med initiativtaker Hanna Bergh i spissen, som organiserte tiltaket. Måltidet bestod av havresuppe med melk.

  1895-96

  På midten av 1890-tallet tok Oslo kommune over og innførte det varme skolemåltidet til alle barn ved byens folkeskoler. Skolebarn som ikke falt under denne ordningen fikk tilbud om å kjøpe den samme maten for 10 øre porsjonen.

  1926

  I 1926 skrev Oslos daværende skolelegesjef, Carl Schiøtz, boken ’Om en fullstendig omlegning av skolebespisningen i Oslo’. Schiøtz mente blant annet at den varme skolemiddagen ikke var næringsrik nok etter å ha stått og kokt på kjøkkenet hele dagen. Han mente at barna ville dra større nytte av å få tildelt et kaldt og næringsrikt måltid tidlig på dagen istedenfor. ”Oslofrokosten”, som den ble kalt, startet som en forsøksordning ved Sandaker friluftskole, en spesialskole for fysisk svake barn. Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker – skonrokk er en liten kavring – med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin.

  

  Bildet er lånt fra http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article47751-961.html

• 1930- og 1940-årene

  I 1932 ble Oslofrokosten innført ved alle skoler i Oslo. Etter hvert begynte også kommuner rundt om i resten av landet å innføre ordningen.

  Dessverre var det ikke alle kommuner som hadde råd til å innføre Oslofrokosten. Løsningen kom i 1935 da distriktslege Ole O. Lien ga ut rettledningen ’Oslofrokosten som medbragt skolemat’ i sitt distrikt Sigdal. Denne skolematen ble etter hvert kjent som ”Sigdalssystemet” og ”Sigdalsfrokosten”. Sigdalsfrokosten bestod av melk (som vi da antar var gratis), råkost og medbrakt skolemat. Den er i dag synonymt med den særnorske ”matpakken”.

  Bildene er lånt fra boken 'Maten på bordet' av Inger Elisabeth Haavet (trykk på bildene for å se større versjon)

• Oslofrokosten fungerte i 1930- og 1940-årene som en mal for skolemåltider i mange andre land, deriblant England (innført i 1938), Australia (1941) og USA hvor det ble kalt ”Oslo Lunch”, ”Oslo Meal” og ”Oslo Breakfast”, med gode resultater.

  

  Bildet er lånt fra http://newspapers.nla.gov.au/ndp/del/article/968370 (trykk på bildet for å se en større versjon)

  Rett før krigen hadde Sigdalssystemet blitt innført i halvparten av Norges kommuner. Men rasjoneringsperioden under annen verdenskrig førte til at systemet gikk litt i oppløsning. Barna fikk kun utlevert melk og kålrot, og etter hvert også tran (1942) og c-vitaminpiller (1944). Etter krigen ble utleveringen satt i gang igjen.

  1963

  I 1963 viste en undersøkelse foretatt av det offentlige at 450 kommuner (85%) praktiserte innendørs skolemåltid med medbrakt matpakke. Barna hadde stort sett melk og grønnsaker med hjemmefra. Samme år som undersøkelsen, ble Sigdalssystemet gjennomført i hele Oslo. Skolene holdt da melk, tran, frukt og grønnsaker, mens brødmaten ble tatt med hjemmefra.

  På basis av et samarbeid mellom konsummelkavdelingen i Norske Meierier og Statens Ernæringsråd ble det i jordbruksavtalen i 1963 via Kraftfôrfondet vedtatt å gi et tilskudd på 15 øre literen for skolemelk. Dette medførte at prisen på 1/3 flaske ble redusert med 5,6 øre. Tilskuddet satte flere kommuner i stand til å bevilge gratis melk til elevene, men det var fortsatt mange kommuner som ikke tilbød gratis melk.

• 1970

  Rundt 1970 begynte brus- og saftautomater å få sitt innpass på skolene. Dette førte til at Statens ernæringsråd sendte ut et rundskriv til skolestyrene der de ble oppfordret til å arbeide for en bedring i skolemåltidet. Melk var den største utfordringen for elevene å ha med hjemmefra. Glassflasken kunne knuse og skade skolebøkene, og temperaturen var sjelden ideell. Skolene ble derfor anmodet om å starte opp med en skolemelkordning hvor melken ble levert i engangsemballasje til redusert pris og meieriene stilte gratis kjøleutstyr til disposisjon. Ved utgangen av 1971 hadde 15% av landets skoler med 20% av elevene benyttes seg av tilbudet om melk på skolen.

  Midten av 1990-tallet

  På midten av 1990-tallet ble skolefruktordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne få kjøpe frukt og grønt til en subsidiert pris. Skolefrukt driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) på vegne av Helsedirektoratet. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet og er regulert gjennom egen forskrift.

  1997

  Ved etableringen av markedsordningen for melk fra og med 1997 ble det også gitt tilskudd med midler fra omsetningsavgiften på melk.

  2005

  Fra og med 2005 har tilskuddet med midler fra omsetningsavgiften på melk vært eneste finansieringskilde da tilskuddet via jordbruksavtalen falt bort.

• 2007

  Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til alle rene ungdomskoler (skoler med klasse 8-10) og kombinerte skoler (klasse 1-10). Kunnskapsdepartementet har ansvar for denne ordningen og pengene blir gitt som rammetilskudd til kommunene fra Kommunal og Regional departementet. Rene barneskoler (1-7 skoler) kan fortsatt abonnere på frukt og grønt, og tilbudet koster foresatte kr 2,50 per frukt/grønt for hver dag eleven får frukt. Frukten subsidieres av Helsedirektoratet med kr 1,- per enhet.

   

  Er du interessert i å lese mer om skolemåltidets historie?

  Da vil vi anbefale deg boken 'Maten på bordet' (ISBN 82-91014-10-8) fra 1996 av Inger Elisabeth Haavet hvor mye av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra.

  

  Artikkelen ble første gang publisert på skolefrukt.no

Sider: 1 | 2 | 3 | 4 | 5